Neighbours back From Hell

Analyse av Appwesome

Jeg ville ikke kjøpt Neighbours back From Hell bare fordi det lover rampestreker: det som avgjør om det passer for deg, er om du liker å observere en situasjon, planlegge et lite påfunn og treffe riktig tidspunkt. Dette er et hjernetrimspill fra HandyGames, og appellen ligger mer i å løse små, humoristiske oppgaver enn i fart eller kamp. Jeg synes det fungerer best når jeg spiller konsentrert i korte økter, og lar meg prøve ut ideer uten å forvente et stort, åpent eventyr.

Prisen er en del av vurderingen

Spillet koster 65 kroner, så dette er et betalt kjøp, ikke en gratisversjon jeg kan prøve uten å betale. Det gjør vurderingen ganske konkret: spør deg selv om du faktisk liker denne typen situasjonsbaserte gåter. Hvis du gjerne bruker litt tid på å finne ut hvilken handling som bør komme først, kan kjøpet gi mening. Hvis du først og fremst vil ha noe gratis å åpne i noen minutter, er det bedre å se etter et annet spill.

Jeg ville også tenkt gjennom hva «verdi» betyr for meg her. Det handler ikke om en endeløs strøm av nytt innhold, men om hvor mye glede jeg får av å finne løsninger og se dem spille ut. Spillet har en tydelig ramme rundt naboens hus og Wooodys påfunn, og det er nettopp den avgrensede ideen som bærer opplevelsen. For noen er det nok til å gjøre kjøpet verdt det; for andre vil den samme avgrensningen føles som en begrensning.

Hva du får igjen for oppmerksomheten

Den beste måten å nærme seg oppgavene på er å følge med før du handler. Legg merke til hvor naboen befinner seg, og bruk øyeblikkene mellom bevegelsene hans til å undersøke rommet og hente det du trenger. En nyttig vane er å tenke i små kjeder: Hvilken gjenstand kan brukes først, og hvilken reaksjon vil den sette i gang? Det er en mer tilfredsstillende måte å spille på enn å klikke tilfeldig og håpe at en spøk lykkes.

Et konkret hverdagsøyeblikk kan være en pause hjemme når du har lyst på noe lett, men likevel vil bruke hodet. Da kan du spille én oppgave, ta en ny runde hvis du har lyst, og legge det bort uten å måtte følge en lang historie tett. Jeg ville likevel ikke valgt det som bakgrunnsunderholdning mens jeg ser på noe annet: timing og rekkefølge betyr nok til at delt oppmerksomhet fort kan føre til at du overser en mulighet.

Sammenlignet med vanlige hjernetrimspill som bygger på tall, ord eller abstrakte mønstre, bruker dette i stedet rom, gjenstander og en komisk situasjon som selve puslespillet. Det gjør det mer fortellende og visuelt enn en klassisk logikkoppgave, men også mindre egnet hvis du vil trene på bestemte typer gåter eller få stadig nye utfordringer. Jeg oppfatter det som et lite, særegent avbrekk, ikke en erstatning for en stor samling hjernetrim.

For hvem fungerer det best?

Jeg tror det passer best for deg som liker å prøve en plan, se konsekvensen og justere til neste forsøk. Det kan også være et godt valg hvis du husker eldre, humorbaserte spill og vil ha en lett tilgjengelig variant på mobil. Med PEGI 12 er det mer naturlig å vurdere det for ungdom og voksne enn å gi det ukritisk til små barn; den tegneserieaktige tonen gjør ikke aldersmerkingen irrelevant.

Det er mindre opplagt for spillere som vil ha konkurranse, raske reaksjoner, fri utforsking eller en stadig strøm av nye baner. Hvis du helst vil ha et puslespill som gir en helt ny utfordring hver gang du åpner det, er en daglig logikkapp sannsynligvis et bedre valg. Her ligger mye av gleden i å lære hvordan akkurat denne situasjonen fungerer, så når du kjenner mønsteret, kan overraskelsen bli mindre.

Små valg som gjør spillingen bedre

Jeg ville brukt de første forsøkene til å forstå rytmen i rommet, ikke til å jage en perfekt gjennomføring med én gang. Se etter hvilke gjenstander som virker relevante, og prøv å huske hva som endret seg etter at naboen reagerte. Hvis en plan mislykkes, er det nyttig å endre én ting om gangen, for eksempel rekkefølgen eller tidspunktet, i stedet for å starte på nytt uten å vite hva som gikk galt. Det gjør læringen mindre tilfeldig.

En annen praktisk avveining er hvor lenge du vil holde på. Den lettfattelige ideen gjør spillet enkelt å plukke opp, men den samme oppgaveformen kan bli ensformig hvis du spiller lenge i strekk. Jeg ville derfor sett på det som et spill for korte, fokuserte økter snarere enn noe som skal fylle en hel kveld. Det er et råd om hvordan jeg tror opplevelsen kommer best til sin rett, ikke et løfte om at alle nivåer har samme lengde eller vanskelighetsgrad.

Tekniske rammer og forventninger

Spillet ble utgitt 3. august 2021, og versjon 1.4 krever Android 6.0 eller nyere. Det er nyttig å sjekke Android-versjonen på enheten før kjøp, særlig hvis du bruker en eldre telefon eller et nettbrett du sjelden oppdaterer. HandyGames står bak spillet, og det har over 50 000 installasjoner. Gjennomsnittsvurderingen er 0,0, men jeg ville ikke brukt det tallet alene som mål på hvor godt denne bestemte spillestilen passer for meg.

PEGI 12 er også relevant når du vurderer hvem som skal spille. Den overdrevne komikken og rampestrekene er en del av presentasjonen, men det betyr ikke automatisk at spillet passer for alle aldre eller alle familier. Hvis du skal kjøpe det til noen andre, ville jeg vurdert både aldersmerkingen og om personen liker å løse oppgaver gjennom observasjon og planlegging, ikke bare om de synes tegnefilmhumor er morsomt.

Hva du bør avklare før du bestemmer deg

Det viktigste spørsmålet er om du foretrekker en ferdig utformet opplevelse eller en app du kan vende tilbake til for stadig nye, tilfeldige gåter. Denne tittelen bygger på faste situasjoner og gjennomtenkte handlinger, så den passer bedre for den første typen spiller. Et annet spørsmål er om du liker å prøve deg fram. Hvis du blir irritert av å måtte følge med på bevegelser og justere timingen, kan oppgavene føles mer masete enn morsomme.

Jeg ville også valgt spill etter hvor mye ro jeg har. På en bussreise eller i et venterom kan det fungere fint dersom jeg kan følge med på skjermen og ta meg tid til å tenke. I en travel pause der jeg stadig blir avbrutt, er et helt enkelt ord- eller tallspill ofte mer tilgivende. Her er poenget ikke at den ene typen er bedre, men at oppmerksomhet er en del av utfordringen, og at det påvirker hvor mye du får ut av det du betaler for.

Det finnes dessuten en forskjell mellom å ville le av en vellykket plan og å ville ha maksimal frihet. Spillet gir deg et tydelig mål og lar deg finne veien dit innenfor en bestemt situasjon; det er ikke det samme som en sandkasse der du kan gjøre hva du vil. Jeg synes den rammen er en styrke når jeg ønsker en oversiktlig oppgave, men den kan være en ulempe hvis jeg forventer mange ulike måter å spille på hver gang.

Hva går spillet ut på?

Neighbours back From Hell er en remaster av den klassiske kultfavoritten. Spillet følger protagonisten Woody, som synes at naboen hans, Mr. Rottweiler, har gått litt for langt. Woody bestemmer seg for å hevne seg ved å gjøre livet hans til et levende mareritt, alt mens man filmer det som et realityshow. Målet ditt er å utføre pranks uten å bli tatt, noe som gir deg poeng og muligheten til å avansere til neste nivå.

Gameplay og mekanikk

Spillet er relativt enkelt å forstå, men det krever litt kløkt og timing. Du beveger deg rundt i naboens hus, samler gjenstander og finner de perfekte øyeblikkene til å sette i gang dine rampestreker. Enkelte handlinger må utføres i en bestemt rekkefølge for å maksimere kaoset. Dette gir en taktisk dybde som virkelig får deg til å tenke. Det finnes et bredt spekter av pranks du kan utføre, fra å bytte ut tannkremen med barberskum til å sette en felle i stuen.

Grafikk og lyd

Remasteren har oppdatert grafikken til HD-standard, noe som virkelig fremhever de humoristiske detaljene. Animasjonene er flytende, og designet har en fargerik og tegneserieaktig stil som passer perfekt til spillets tema. Lydsporet er også verdt å nevne; det er fengende og gjør en flott jobb med å sette stemningen. Lydeffektene forsterker hvert prank, og Mr. Rottweilers reaksjoner er rett og slett hysteriske.

Hva gjør det så morsomt?

Det som virkelig skiller Neighbours back From Hell fra andre spill, er den humoristiske tilnærmingen. Spillet tar ikke seg selv for seriøst, og oppfordrer deg til å gjøre det samme. Det er noe utrolig tilfredsstillende med å se Mr. Rottweiler gå rett i fellen din, mens publikum jubler i bakgrunnen. Det gir deg en følelse av prestasjon, blandet med latter.

Er det noe negativt?

Selv om spillet er utrolig underholdende, kan det føles litt repetitivt etter en stund. Det er begrenset til et visst antall nivåer, og når du har mestret dem, er det ikke mye nytt å oppdage. Men det er også noe av sjarmen – det er enkelt og lett å plukke opp når du har litt tid til overs.

Alt i alt er Neighbours back From Hell et herlig tilbakeblikk til en tid da spill handlet like mye om å le som å vinne. Hvis du er ute etter noe lett og morsomt, hvor du kan la kreativiteten din løpe løpsk, er dette absolutt verdt en titt. Lykke til med pranks!